Lettelsens sukk for de fleste!

Feltforskers Journal; Personlige betraktninger.

Planet; Gaia (befolkningen betegner den som Jorden)

Nå har altså de fleste menneskene sluppet taket på de perfekte begynnelsene sine. Noen føler tap, andre føler lettelse. Noen fortsetter kampen sin med harde tak, mens noen igjen har funnet dyp mening med sine løfter. Så fint! Vi er alle på hver vår livsvei, og alt fascinerer synes nå jeg!

I den nordlige sfære feires nå altså det at våren nærmer seg, mens i den sørlige sfære er det høstingen som er i bevissthetsfokus til menneskene. Er det ikke fantastisk? At de ulike delene av kloden vekker så ulike følelser i disse menneskebarna? Jeg finner det svært strålende! De er så søte og fine, disse menneskene!

Felles for dem alle er at de igjen har landet litt fra presset om å gjøre alt som bildene i hodene deres sier, til at de nå hviler mer i det de gjør. Inn i den vanlige rytmen sin igjen, disse menneskene.

Det som er så fint å observere med det hele, er hvor høyt Gaia elsker disse menneskene. Kanskje ikke slik menneskene tenker om seg selv, for slikt ser de ikke ennå. Men slik Gaia kan se det, slik elsker hun sine barn.

Selv skal jeg snart ta meg en liten ferie selv, og det er mulig jeg deler litt om dette i mine notater!

Kh’luk,
Feltforsker, Jorden.

Ziahra’s hemmeligheter (3)

Hei!

Ziahra her. Jeg ville bare stikke innom for å si at du er fantastisk – visste du det?

Visste du at vi vesener som er på høyere bevissthetsnivåer ser dere på en litt annen måte enn hvordan dere ser hverandre? Jo, det er helt sant, jeg lover! Kors på halsen, som dere sier det. Jada, vi gjør det! Vi ser energiene deres. Vi kan på en måte se hvordan dere tenker om dere selv, og hvordan dere ser livene deres. Om dere tenker mye negativt, så blir liksom energien tung. Og om dere tenker mye fint, så blir den lettere. Men det hjelper ikke å tenke falske positive tanker, altså. Det er selvløgn, og det funker ikke. Da blir ikke energien lettere. Men om du virkelig er glad i deg selv og setter pris på ditt eget selskap, da merker vi det! Det gjør dere også, dere imellom. Har du noen gang hatt en dag hvor det føles som alt flyter? Da merker du det også på kontakten med andre mennesker – den flyter på samme måten! Vel, du kan øve deg opp til å ha slike dager hele tiden, selv om utfordringer møter oss i livene våre hvor enn vi lever. Vi kan likevel øve opp en følelse av kontakt med noe som er større. Og det er mange måter å gjøre dette på!

Men det jeg ville fortelle deg at du er fantastisk i dag. Og jeg håper du vet det, at du husker hvem du egentlig er!

Stor klem fra

Ziahra

Julestresset til menneskene (og deres renselsesrite med fargesprakende smell!)

Feltforskers Journal; Personlige betraktninger.

Planet; Gaia (befolkningen betegner den som Jorden)

Jeg har i noen rundesykluser nå studert menneskenes tendens til stress, og hvordan alt dette bunner ut i et slags renselsesrite fordi Gaia har snurret en runde rundt solen. Stresset er koblet til det de kaller Julen (som egentlig er en vri på solsnufest!) og det starter da altså i rundesyklusen før denne hvor Julen befinner seg. Når disse butikker legger ut symboler som minner menneskene om denne tiden. Da begynner mødre å handle. Fedre bygger flere ting og diskuterer mer; barnas lek blir mer voldsom, og dette skjer samtidig som naturen i den nordlige halvkule går i dvale! Dette finner jeg fascinerende utenkelig – men det skjer likevel! Det virker som denne Jul, der den feires på ulike steder på kloden – fremkaller likt nivå av stress.

Hva er så dette stresset for, tør spørre? Jo det er stress for mat, og stress for pene kuber! Ja, altså det menneskene kaller «gaver», eller «pakker», de er dog ikke alltid kuber, noen er myke også. Felles med dem alle er at menneskene liker å pynte og farge gavene de skal gi bort. Og når alle gavene er gitt bort, da faller en slags ro for en liten stund, da kan menneskene hvile igjen. Jeg fascineres av at det er resultatet av en slags forventning menneskene stresser sånn over. Forventning for hva? Hva skjer om denne forventning ikke inntreffer? Det har jeg ikke helt svar på, og jeg tenkte jeg muligens kunne studere dette videre ved neste storsyklus!

Uansett, så var dets deretter tid for menneskenes renselsesrite, og det ble møtt på ulikt sett. Noen setter seg planer for å aldri gjøre feil igjen. Andre lager seg bilder av hva de ønsker, og kjemper veldig hardt for å få til nettopp det. Og noen blir veldig, veldig lei seg fordi de tenker at livene deres ikke har noen verdi fordi de har gjort alt feil. Disse menneskene har selvfølgelig ikke rett, for det går ikke an å være feil! Jeg prøver fortsatt å forstå hvordan disse tankeganger fungerer.

Men ganske mange feiret renselsesritet sitt med fargerike eksplosjoner som luktet stramt!

Det var alt for denne gang, takk og hoho på veien!

Kh’luk,
Feltforsker, Jorden.

Ziahra’s hemmeligheter (2)

Hei igjen du,

Du lurer kanskje på hva det er som gjør at mitt folk er på nivå 2? Det er flere ting som kreves for at en befolkning skal nå dette nivået, og det er jo fordi vi skal nå en viss bevissthet. Men hva er egentlig det? Det er en slags våkenhet. Det å klare å kjenne, helt innerst inne, hva som er rett. Det er den lille stemmen bak alt bråk og alt dere mennesker kaller ego. Det er de tingene du gjør når vi vet at valget er rett for oss selv. Det kan være et valg andre ikke liker, og det kan være noe du er redd for å gjøre. Men det er noe som er godt. Det gjør deg godt, og det gjør andre mennesker og vesener godt også.

Men i dag har jeg kommet for å si at det du mener, har betydning og er viktig, selv om du holder det inni deg selv! Det er fordi du er en del av dette Universet, slik som alle andre er. Du hører til! Og du er elsket akkurat slik som du er for alt det du er stolt av ved deg selv, og også det du ikke er så stolt av. Du er flott og fin akkurat som du er! Og det viktigste du noen gang kan gjøre for deg selv, er å bli så god venn, og så mye i kjærlighet med deg selv, at du vet at dette er sant, hver eneste dag. Gjør du dette, så vil du aldri gå alene. (Og du er jo egentlig aldri alene, du har aldri vært det og kommer aldri til å være det, men dere mennesker, og også vi andre vesener, er gode til å lage illusjoner om at vi er det!)

Til neste gang, stor klem

Ziahra

Ziahra’s hemmeligheter

Hei, kjære du,

Jeg heter Ziahra. Jeg kommer fra det Galaktiske Samfunn, fra en befolkning som er på nivå 2. Vi er åltså over Artania som er nivå 1, og over Jorden som er 0+. Jeg er kommet hit for å fortelle deg noen hemmeligheter, for vi ser det er mange som trenger å vite dem.

Disse hemmelighetene vil bli skrevet over flere innlegg, og de er skrevet til dere som trenger å lese dem.

Den første hemmeligheten: Du betyr noe, selv om det kanskje ikke føles slik.
Vi vet det er mange som går rundt alene, og som føler seg helt alene, i en verden full av vesener og mennesker. Og når man ikke har noen som direkte spør hvordan det går, eller som tenker på deg, så kan det fort virke veldig tomt. Det virker også uforståelig. For mennesker skal da bry seg om hverandre? Ja, innerst inne skal dere det. Innerst inne har dere hjerter og sjeler som virkelig bryr seg. Det du merker er samfunnet, alle tingene vi føler vi må gjøre, som har lagt seg oppå alle de følelsene. Også glemmer man hverandre. Måten du kan bryte denne trolldommen er å prøve å bry deg først. Og du må ikke gi deg. Det kan hende du prøver å bry deg om noen som ikke klarer å motta det. Da kan du fortsette å bry deg om dem inni deg, men du må gå videre til noen som kan motta at du bryr deg. Det å jobbe som frivillig kan hjelpe på følelsene. Det får livsnivået til å gå opp et hakk med en gang. Hvorfor? Fordi Universet har laget oss slik at når vi hjelper hverandre, så blir alt bedre.

Til neste gang,

Ziahra

Fascinerende liten sak!

Feltforskers Journal; Personlige betraktninger.

Planet; Gaia (befolkningen betegner den som Jorden)

Jeg har da altså funnet en aldeles strålende oppdagelse, som ikke er funnet i andre sektorer – i alle fall ikke som er meg bekjent. Da jeg vandret en stund slik at tankene fikk flyte – for det gjør de da altså når vi vandrer og løsner på dem – så vandret jeg i et strøk med mange boenheter som har disse gressplener som jeg fortsatt er i tvil om jeg forstår nytten av. Jeg skal skrive en rapport om menneskenes gressbruk senere, men nå handler det altså om noe helt annet; robotgressklippere!

Ja, det er altså hva menneskene kaller dem. Og har du ikke sett dem, er det vanskelig å forestille seg med det blotte øye, men det er da altså en liten kunstig intelligent enhet som ruller rundt på gresset og skjærer det ned! Det er helt makeløst! Dette føyer seg inn i rekken av spørsmål jeg for tiden beskjeftiger meg med; hvorfor er menneskene på denne siden av kloden så opptatt av gress rundt sine boenheter, og hvilken nytte gjør de av det? Hvorfor er de så besatte på å få skåret det ned? Og hvorfor skaper de små enheter som kan gjøre det for dem – når de så gjerne kan gjøre det selv? Ville ikke det være det samme som å vandre for å løsne tankene? Jeg ser dessverre ikke så mange mennesker som vandrer rundt i disse gatene for å løsne tankene. Unntak er i disse fridagene menneskene har, om de har en firbent venn, om de har frø som vokser, eller om det er sol ute. Ellers virker det som det er de samme trofaste få menneskene som vandrer rundt i gatene – dog er jeg ikke sikker på om deres årsak er for å få tankene til å løsne. De kler seg likt, og jeg er usikker på hvilken betydning disse klærne har for dem? Dessuten er de ikke opptatte av å vandre sånn som jeg – tempoet må alltid være høyere, og jeg forstår ikke helt hvorfor det er slik.

Men så tilbake til mine tanker om robotgressklipperen; en liten skjønn enhet som baner seg vei, frem og tilbake, for så å returnere til sin lille egne enhet når den er ferdig med oppdraget. Ja, for dette må betegnes som et oppdrag; menneskene har skapt enheter som gjør et oppdrag for dem, og oppdraget er å skjære ned gresset. Som jeg ikke vet hvorfor de vil ha.

Mine notater samt illustrasjoner av gitte robotgressklipper!
Mine notater samt illustrasjoner av gitte robotgressklipper!

Robotgressklipperne beveger seg ganske kantete; det er rett frem til den når en slags usynlig vegg, så snur den og går i en helt annen tilfeldig retning. Menneskene har i alle fall skjønt dette; tar du litt av gangen på ulike steder så blir resultatet helhetlig til slutt. Man må bare gjøre litt hele tiden, med mye plass til pauser og rekreasjon. Det ser ut til at menneskene har oppdaget denne universelle loven, men jeg mistenker at det er rent tilfeldig gjennom en robotgressklippers tilfeldige bane over gressplenen.

Nåja! Det er tid for vandring igjen. Videre oppgave er å finne ut av denne usynlige veggen, og hvordan menneskene monterer denne. Har de tilgang til teknologi de ikke skal ha?

Til neste gang,

Kh’luk,
Feltforsker, Jorden.

Gurimalla!

Jeg får helt mark av denne teknologien! Er det ikke ironisk?! Jo, det er jo det. Skal jeg virkelig starte denne forfatterbloggen med å frese litt over WordPress?

Ja, du, det tror jeg jommen at jeg skal!

WordPress var jo så mye bedre før! Før ga det i alle fall mening! Frem til de på død og liv skulle introdusere disse blokkene, da skulle alt redigeres i firkantformer og plutselig var logikken borte. Før satte jeg enkelt opp sider og innlegg, og nå grøsser jeg meg gjennom menyene. Dette er artig. Det er kanskje et tegn på at jeg begynner å bli «gammel», ja, for gammel er jeg slettes ikke enda. Men jeg er kanskje i ferd med å bli «gammel», eller kanskje jeg har sett en del ting og nå begynner jeg å bli lei av alle forandringene.

Alt forandrer seg jo, så det er vel ikke så lurt å bli frustrert over. Likevel så blir jeg det.

Det som også er artig er at jeg utdanner meg til å bli ingeniør for øyeblikket. Men jeg skal bli Maskiningeniør – ikke Dataingeniør! Likevel slipper jeg jo ikke unna programmering og slikt, og det morsomme er at jeg egentlig synes det er artig og spennende, og hadde jeg klart å programmere så hadde det jo trolig vært mye enklere med WordPress også, for da kunne jeg jo sett i koden hvor ting skal og ikke skal. Men jeg hadde ikke tålmodighet for front-end da jeg prøvde å kurse meg opp i det. Og nå må jeg studere back-end, så jeg får vel heller begynne i den retningen.

Men jeg skal ikke spore av. Jeg skal irritere meg over WordPress! Grrrrr!

Hmmmm …

Ok, så da har jeg min egen blogg. Og hva skal jeg bruke denne til?

Til å si de ting jeg vil få sagt, selvfølgelig! Men jeg tenker også at jeg ønsker å skrive både i og utenfor karakter. Dét hadde vært kult! Så kan jeg samtidig øve meg på å skrive …

Smart, ikke sant? «Du er så smart du, Luna, du har så mange fantastiske idéer!» Men akkurat denne idéen kom fra en venn av meg. Men det sier vi ikke til noen, gjør vi vel? 😉 Det aller beste er jo om folk tror jeg er ordentlig smart og genial sånn helt av meg selv!

Heldigvis er jeg bare et vanlig menneske. Men jeg har mange gode egenskaper. En fargerik fantasi. Jeg er god og snill (håper jeg da!) og jeg kan være en god venn. Og jeg har tørr, morsom humor. (Host). Håper du har en herlig dag der ute! Eller kveld, natt, morgen – . –

Hoho – her er jeg! Og teksten er skjev i forhold til bildet, men det gjør ikke no.