Feltforskers Journal; Personlige betraktninger.
Planet; Gaia (befolkningen betegner den som Jorden)
Jeg har da altså funnet en aldeles strålende oppdagelse, som ikke er funnet i andre sektorer – i alle fall ikke som er meg bekjent. Da jeg vandret en stund slik at tankene fikk flyte – for det gjør de da altså når vi vandrer og løsner på dem – så vandret jeg i et strøk med mange boenheter som har disse gressplener som jeg fortsatt er i tvil om jeg forstår nytten av. Jeg skal skrive en rapport om menneskenes gressbruk senere, men nå handler det altså om noe helt annet; robotgressklippere!
Ja, det er altså hva menneskene kaller dem. Og har du ikke sett dem, er det vanskelig å forestille seg med det blotte øye, men det er da altså en liten kunstig intelligent enhet som ruller rundt på gresset og skjærer det ned! Det er helt makeløst! Dette føyer seg inn i rekken av spørsmål jeg for tiden beskjeftiger meg med; hvorfor er menneskene på denne siden av kloden så opptatt av gress rundt sine boenheter, og hvilken nytte gjør de av det? Hvorfor er de så besatte på å få skåret det ned? Og hvorfor skaper de små enheter som kan gjøre det for dem – når de så gjerne kan gjøre det selv? Ville ikke det være det samme som å vandre for å løsne tankene? Jeg ser dessverre ikke så mange mennesker som vandrer rundt i disse gatene for å løsne tankene. Unntak er i disse fridagene menneskene har, om de har en firbent venn, om de har frø som vokser, eller om det er sol ute. Ellers virker det som det er de samme trofaste få menneskene som vandrer rundt i gatene – dog er jeg ikke sikker på om deres årsak er for å få tankene til å løsne. De kler seg likt, og jeg er usikker på hvilken betydning disse klærne har for dem? Dessuten er de ikke opptatte av å vandre sånn som jeg – tempoet må alltid være høyere, og jeg forstår ikke helt hvorfor det er slik.
Men så tilbake til mine tanker om robotgressklipperen; en liten skjønn enhet som baner seg vei, frem og tilbake, for så å returnere til sin lille egne enhet når den er ferdig med oppdraget. Ja, for dette må betegnes som et oppdrag; menneskene har skapt enheter som gjør et oppdrag for dem, og oppdraget er å skjære ned gresset. Som jeg ikke vet hvorfor de vil ha.
Robotgressklipperne beveger seg ganske kantete; det er rett frem til den når en slags usynlig vegg, så snur den og går i en helt annen tilfeldig retning. Menneskene har i alle fall skjønt dette; tar du litt av gangen på ulike steder så blir resultatet helhetlig til slutt. Man må bare gjøre litt hele tiden, med mye plass til pauser og rekreasjon. Det ser ut til at menneskene har oppdaget denne universelle loven, men jeg mistenker at det er rent tilfeldig gjennom en robotgressklippers tilfeldige bane over gressplenen.
Nåja! Det er tid for vandring igjen. Videre oppgave er å finne ut av denne usynlige veggen, og hvordan menneskene monterer denne. Har de tilgang til teknologi de ikke skal ha?
Til neste gang,
Kh’luk,
Feltforsker, Jorden.
Luna Heby 